Mange tror at samboere har de samme rettighetene som gifte. Sannheten i dag er dessverre det motsatte: Ved et brudd risikerer den ene parten å stå på bar bakke. Nå er en ny samboerlov på trappene, og den representerer et historisk skifte for over én million nordmenn.
I dagens Norge finnes det ingen samlet lov som regulerer økonomien mellom samboere. Vi forholder oss til et lappeteppe av ulike lover og uskreve regler. Resultatet? Uforutsigbare oppgjør, bitre rettssaker og økonomisk urettferdighet.
Det nye lovforslaget tar sikte på å rydde opp. Her er alt du trenger å vite om de foreslåtte endringene:
1. Slutt på «lovløse» tilstander
I dag er utgangspunktet at man tar med seg det man eier når man går. Hvis den ene har betalt ned på boliglånet mens den andre har betalt for mat og ferier, sitter den sistnevnte ofte igjen med ingenting.
Endringen: Lovforslaget innfører en såkalt «opt-out»-modell. Dette betyr at et standard regelverk automatisk slår inn for par som har felles barn, har bodd sammen i minst tre år, eller som har avtalt at loven skal gjelde.
- Effekten: Du får et «gulv» av rettigheter. Du trenger ikke lenger lure på hvilke regler som gjelder – de er der som en grunnsikring med mindre dere aktivt velger å avtale noe annet.
2. Felleseie som hovedregel
I dag er hovedregelen at det du kjøper, er ditt.
Det foreslås nå å snu dette på hodet for ting som anskaffes til felles bruk:
- Sameiepresumpsjon: For bolig, bil og innbo som kjøpes til «felles personlig bruk», skal man heretter anta at begge eier 50 % hver, med mindre man kan bevise noe annet.
- Vern av hjemmet: Du skal ikke lenger kunne våkne opp til at samboeren har solgt leiligheten over hodet på deg. Forslaget krever samtykke fra begge parter ved salg eller pantsettelse av felles bolig, selv om bare én står som formell eier.
- Økonomisk åpenhet: Det innføres en plikt til å informere hverandre om økonomi og en gjensidig plikt til å bidra til familiens underhold.
3. Et sikkerhetsnett ved samlivsbrudd
Den største tryggheten ligger i hvordan verdiene deles når forholdet tar slutt.
Lovforslaget gir samboere med felles barn rett til å kreve deling av verdistigning på felles eiendeler.
I tillegg senkes terskelen for å få vederlag (økonomisk kompensasjon). Dette er spesielt viktig for likestillingen; Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) påpeker at kvinner ofte kommer dårligere ut økonomisk i dag.
Den nye loven vil gjøre det enklere å få betalt for innsats i hjemmet eller bidrag til partnerens formue uten å måtte gå gjennom dyre rettsprosesser.
4. Vær obs på fellene
Selv om loven er et stort skritt i riktig retning, er det noen skjær i sjøen du bør være klar over:
- Ettårsfristen: Det foreslås at man må kreve deling innen ett år etter bruddet. Advokatforeningen advarer om at dette er for kort tid, spesielt i saker med høyt konfliktnivå eller vold.
- Tolkningstvil: Hva regnes egentlig som «felles personlig bruk»? Er den dyre el-sykkelen som brukes til barnehagelevering en felles eiendel eller en privat hobby? Her vil det trolig oppstå diskusjoner.
- Gamle avtaler: Hvis loven blir vedtatt, kan eksisterende samboeravtaler bli utdaterte eller ugyldige hvis de ikke møter de nye formkravene.
En tryggere reise for deg
Man kan se på den nye samboerloven som innføringen av trafikkregler i et terreng der det tidligere var «fritt frem».
I dag kjører mange samboere «off-road» uten skilting. Den som eier bilen bestemmer alt, og et krasj fører ofte til totalt kaos.
Den nye loven tegner opp en vei med midtstriper og autovern.
Du kan fortsatt velge å kjøre din egen vei ved å skrive en privat avtale, men standardruten blir nå langt tryggere for begge passasjerene.
Foto: Trond Heggelund / AI
